San Zeno in Oratorio, Romansk kirke i Verona, Italia.

San Zeno in Oratorio er en mursteinkirke med vestfasade med gavl, rosettvindu og to høye sidevinduer med treflikede spissbuer. Det basilikale indre har tre skip på to søylerader med rundbuer, et forhøyet presbyterium med liten apsis og en kuppel med lanternin. Den buede østfasaden inneholder førromanske og romanske elementer, middelalderske vinduer, en sideinngang i rød Verona-marmor med hengende baldakin og et lite klokketårn fra 1700-tallet.

Kirken ble gjenoppbygd i romansk stil etter det katastrofale jordskjelvet i Verona i 1117, selv om noen historikere daterer grunnleggelsen til 700- eller 800-tallet. To sideskip ble lagt til mellom slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet, og kirken er oppført i lister over sognekirker i 1323 og 1336. Den ble nedlagt ved napoleonsk dekret i 1807 og gjenåpnet i 1816 som residerende kapellan til San Zeno sogn.

Kirken har sitt navn etter Sankt Zeno, en biskop fra 400-tallet som æres lokalt i Verona. Denne forbindelsen til en tidlig kristen skikkelse former hvordan lokalbefolkningen ser på stedet og dets åndelige rolle i samfunnet deres.

Kirken ligger innebygd i et bygningskompleks: i vest sees bare muren og porten til forgården og fasaden, mens østsiden viser en buet fasade med middelalderske vinduer, en sideinngang i rød Verona-marmor med hengende portal og et lite klokketårn fra 1700-tallet. Forgården nås gjennom en gotisk marmorportal som ble flyttet hit i 1827 fra den revne kirken Sant'Antonio di Vienne og siden 1830 er flankert av to 1700-tallsstatuer av Francesco Zoppi som forestiller sankt Zeno og sankt Peter martyr.

Tuffsteinstatuen av sankt Zeno i apsisnisjen er fra tidlig 1300-tall og ikke av Rigino di Enrico. I koret finnes et freskofragment med en kvinnelig figur datert til 1100-tallet og en korsfestelse fra slutten av 1300-tallet.