San Gottardo al Corso Church, Romersk-katolsk kirke i Milano, Italia

San Gottardo al Corso-kirken har et enkelt skip med sidekapeller på en latinsk korsplan, kronet av en stor kuppel. Det firkantede klokketårnet rommer et klokkespill på fem klokker i diatonisk skala i D-dur; de to største klokkene ble restaurert i 1951 av Fratelli Barigozzi-støperiet. Fasaden ble gjort om av Cesare Nava i 1896, og interiøret er dekorert med fresker av Giovanni Valtorta og Luigi Morgari.

Kirken er først dokumentert i 1398 som et benediktinsk oratorium. I 1568 lot kardinal Carlo Borromeo den gjenoppbygge og opphøyde den til sogn, ett av fire sogn utenfor bymurene i Porta Ticinese-distriktet, som fra 1782 inngikk i kommunen Corpi Santi. Den ble gjeninnviet 31. desember 1900 av erkebiskop Andrea Carlo Ferrari, da den hadde 21 345 sognebarn.

Kirken var det religiøse referansepunktet for borgo "burg dè furmagiatt", utenfor tollmuren nær Darsena og Naviglio Pavese, med et intenst handelsliv som corso fortsatt holder i hevd. Den betjente også grendene Conca Fallata, Cascina Chiesa Rossa og Morivione. Gjeninnviet 31. desember 1900 av erkebiskop Andrea Carlo Ferrari, hadde den da 21 345 sognebarn og huset flere brorskap, et mannlig og et kvinnelig oratorium og seks prester.

Kirken ligger ved starten av Corso San Gottardo i Milanos Municipio 5, utenfor de gamle murene ved Porta Ticinese og nær Darsena. Corsoen fører videre handelslivet fra det gamle «burg dè furmagiatt» og kan nås til fots fra sentrum. Klokketårnet rommer et klokkespill med fem klokker i diatonisk D-dur-skala.

Det kvadratiske klokketårnet rommer fem klokker i diatonisk skala i D-dur. Lite er kjent om klokkene, bare at de to største ble restaurert i 1951 av Fratelli Barigozzi-støperiet i Milano, en detalj som lett overses når man ser opp fra Corso San Gottardo.