Castello di Strozzavolpe, Middelalderslott i Poggibonsi, Italia

Castello di Strozzavolpe ligger på en høyde nær Luco i kommunen Poggibonsi. Murene fra 1240 har guelfiske kammer og følger en uregelmessig middelaldersk linje; vollgraven som holdt regnvann ble tørrlagt på 1800-tallet. En trappet ramp og en trebro fører til portalen, og innenfor ligger driftsbygninger med kjellere langs murene rundt den sentrale palasset.

Benuccio da Salimbeni lot bygge slottet i første halvdel av 1000-tallet ved krysset mellom Cassia og via Francigena. Det ble først nevnt i 1154 som Scoriavolpe og var i hendene på Guido Guerra II Guidi. I 1240 ble midtpartiet omgitt av murer med ghibellinske kammer; i 1313 tok Henrik VII det, og på slutten av 1300-tallet ble det solgt til Adimari i Firenze og ble en bolig. I 1479 motsto det en beleiring under hertugen av Calabrias inntak av Poggibonsi.

Navnet Strozzavolpe, «revkveleren», kommer fra legenden om en rev som Bonifacio IV av Toscana lot kvele etter at den hadde unngått jegerne hans; en trollmann spådde at slottet ville vare like lenge som dyrets kropp, som ble balsamert, fylt med smeltet gull og gjemt i grunnmuren under vakt av tre riddere. En murer som skal ha funnet skatten på slutten av 1900-tallet ble jaget bort av spøkelsene deres. Revespøkelset sies å streife rundt slottet på fullmånenetter.

Slottet er privateid av familien Banchi-Arcangeli, og visninger av samlingen av gamle våpen avtales på forespørsel. Adkomsten er til fots langs en sypressallé og en trappet ramp, deretter over en trebro til inngangsportalen. Anlegget ligger på en høyde nær Luco i kommunen Poggibonsi.

Cypressalléen og en trapperampe fører opp til slottet, og først deretter krysser en trebro selve inngangsportalen. Revens legende ga slottet navnet: Bonifacio IV av Toscana lot dyret kvele, og den balsamerte kroppen, fylt med smeltet gull, ble gjemt i grunnmuren under vakt av tre riddere.