Fortezza di Poggio Imperiale, Renessansefestning på Poggio Imperiale-høyden i Poggibonsi, Italia

Fortezza di Poggio Imperiale er et militært anlegg tegnet av Giuliano da Sangallo, påbegynt i 1488, med broren Antonio ved arbeidet fra 1496. Bastionsfronten har polygonale bastioner i stedet for de runde fra Franciones verksted og ingen utkragende rundgang på konsoller. Den over en kilometer lange yttermuren er av tegl med tannete travertinbånd og finnes bare på vestsiden; den ferdige Porta San Francesco omslutter et eldre tårn fra Poggiobonizios murer.

Lorenzo il Magnifico bestilte festningen etter at aragonesiske tropper plyndret Florens' sørlige territorium i 1478 under Pazzi-krigen. Giuliano da Sangallo tegnet den fra 1488, og broren Antonio overtok arbeidet i 1496. Byggingen forble ufullført, svekket av Lorenzos død i 1492 og endringene i konflikten mellom Firenze og Siena, slik at den opprinnelige planen er bevart nesten uendret.

Åsen har navnet etter keiser Henrik VII, som i 1313 planla en by kalt Monte Imperiale her; planen endte med hans død, men navnet gikk videre til festningen. Porten mot Firenze heter Porta del Giglio etter byens liljeemblem, og porten mot San Lucchese-klosteret heter Porta San Francesco.

Festningen nås til fots fra Poggibonsi sentrum ved å følge skilt, med parkering i nærheten av hovedporten. Bruk komfortable sko for turen oppover, da terrenget kan være bratt enkelte steder.

Lyttegangen løper inne i murens tykkelse ved foten av den og forbinder bastionene med portene: vaktene kunne høre lyden av fiendens miner som ble gravd under murverket. I Porta San Francesco flankerer to steinvåpen fra den florentinske republikken inngangene til denne gangen etter den første passasjen.