Castle of Castrignano, Slottsruin i Langhirano, Italia

Castello di Castrignano er en middelaldersk befestning i ruiner på en høyde, ved siden av kirken Santa Maria Assunta i Castrignano, en grend i Langhirano. Bare grunnmurer og spredte steiner er igjen; en del av ruinene ble bygget om til port til kirkegården. Den opprinnelige borgen lå ved en langobardisk bosetning og skal ifølge tradisjonen ha blitt grunnlagt av en viss Regnano.

Slottet, kalt Castrum Regnani, er først dokumentert 31. juli 982 i en leieavtale utstedt av biskop Sigefredo II av Parma. I 1116 bekreftet keiser Henrik V abbeden ved Sant'Apollonio di Canossa eiendomsretten; i 1137 tildelte keiser Lothar II lenet til klosteret San Prospero i Reggio Emilia. I 1186 skjenket Fredrik Barbarossa slottet og landområdene til biskop Bernardo II av Parma etter at sønnen Henrik VI giftet seg med Konstanze av Hauteville.

En del av ruinene ble senere bygget om til port til kirkegården ved kirken Santa Maria Assunta, slik at borgen og sognekirken i dag deler samme lille høyde. Navnet kommer fra den legendariske grunnleggeren Regnano, og stedet er dokumentert som Castrum Regnani allerede i 982.

Ruinene kan nås gjennom kirkens område og er delvis integrert i kirkegårdsområdet, noe som gjør dem tilgjengelige under et besøk på stedet. Forvent ujevnt terreng siden dette er en gammel festning på en høyde med områder som ikke er fullt stabilisert.

Festningen fikk sin mest bemerkelsesverdige anerkjennelse i 1186 da keiser Fredrik Barbarossa ga den til biskopen av Parma som takk for at han deltok i sønnens bryllup. Denne koblingen mellom en militær festning og en fyrstelig biskopsgave avslører hvordan maktnettverk fungerte i middelalderen.