Nola-Croce del Papa, arkeologisk sted i Nola, Italia

Nola-Croce del Papa er en landsby fra tidlig bronsealder nær Nola, begravd av aske fra Vesuv rundt 1700 f.Kr. og utgravd siden mai 2001 under Claude Albore Livadie. Bare tre bygninger forble intakte; utgravningen frilegger veggene og golvene deres, og vulkansk gjørme har bevart planter og matrester.

Landsbyen ble begravd av Vesuvs Avellino-utbrudd i det 2. årtusen f.Kr., rundt 1700 f.Kr. Utgravningen startet i mai 2001 etter at to kropper ble funnet, fanget av en pyroklastisk strøm mens de flyktet. Den franske arkeologen Claude Albore Livadie, som ledet utgravningen, kalte stedet det "første Pompeii".

Stedet har navn etter lokaliteten Croce del Papa, og utgravningen ble ledet av den franske arkeologen Claude Albore Livadie, som kalte det «det første Pompeii». Keramikk funnet ved ildstedet og en krukke som ble etterlatt i ovnen, tyder på at utbruddet skjedde ved måltidstid. Fraværet av personlige eiendeler tyder på at innbyggerne samlet verdisakene sine før de flyktet.

Stedet er tilgjengelig i utgravningssesongen, men solide sko er viktig på grunn av ujevne overflater og trinn i utgravningsområdene. Besøkende bør ta med solbeskyttelse eller søke skyggefulle områder, siden mesteparten av stedet har begrenset ly for soleksponering.

Den vulkanske leirstrømmen skapte perfekte former av organisk materiale som normalt brytes ned, inkludert matrester og tremøbler fra bronsealderen. Disse formene gjør det mulig for forskere å studere til og med hvilke typer måltider folk spiste og kvaliteten på deres håndverk.