Villa Lucia, Villa i Vomero, Napoli, Italia

Villa Lucia er en nyklassisistisk bygning i pompeiansk stil i Vomero, ved parken til Villa Floridiana og over Grifeo-parken i Chiaia. Antonio Niccolini fullførte taket og gjorde om fasaden med en portiko på fire søyler, som gir bygningen utseende av et dorisk tempel. En bro på 16 meter, bygget for å overvinne den bratte høydeforskjellen, bandt den tidligere sammen med resten av Floridiana-parken.

Villa Lucia var først et bønnested for benediktinerne på slutten av 1500-tallet og et feriehus for prester fra Lucca midt på 1600-tallet. Giuseppe Saliceti, minister for Joachim Murat, kjøpte den i 1807; Francesco Maresca gjorde den i 1809 om til en tempelformet kafé. Ferdinand I ervervet den i 1816 for Floridiana-komplekset, og Antonio Niccolini la til den firesøylede doriske portikoen og en 16 meter høy bro. I 1827 delte hertuginnens arvinger eiendommen, og grev Luigi Grifeo fikk Villa Lucia.

Villaens navn kommer fra Lucia Migliaccio, hertuginne av Floridia, kong Ferdinand Is favoritt, som fikk hele Floridiana-komplekset. På 1900-tallet ble den et møtested for kunstnere og antifascistiske intellektuelle rundt maleren Paolo Riccis atelier, og senere tok den imot personer som Pablo Neruda, Alberto Moravia og Palmiro Togliatti.

Villa Lucia er et privat luksusboligkompleks og ikke åpent for besøkende. Bygningen kan bare ses utenfra: en sti fører dit fra Via Cimarosa ved øvre stasjon på Chiaia-banen, og den grenser til Villa Floridiana-parken, som en mur skiller den fra.

Villa Lucia nås via en liten sti fra Via Cimarosa ved den øvre stasjonen til Chiaia-banen; en del av tomten ble ekspropriert i 1888 for å bygge denne banen. På 1900-tallet ble villaen et møtested for kunstnere og antifascistiske intellektuelle, og Massimo Caprara mintes kveldene på dens havvendte terrasse med Palmiro Togliatti.