Tomba di Giulietta, Grav i Verona, Italia

Tomba di Giulietta er en rektangulær steinsarkofag med et grunt indre basseng, lavt plassert i krypten i det tidligere klosteret San Francesco al Corso. Kanten og sidene av ujevne blokker i lys beige, krem og rustbrunt omslutter hvite blomster med grønne stilker. Sarkofagen er fra 1200–1300-tallet og av rød marmor.

Sarkofagen ble først knyttet til Julia i Luigi da Portos novelle fra 1524; pilegrimsferden ble så stor at munkene i 1548 gjorde den om til en vannbeholder. I 1868 ble den flyttet fra hagen til den gamle kirkens mur under en buegang, og i 1898 ble den omgitt av fragmenter av antikke gravsteiner og søyler. Etter George Cukors film fra 1936 ble den plassert i kirkens krypt.

Navnet kommer fra Luigi da Portos novelle fra 1524, som først plasserte Julias grav i kapusinernes kloster; snart kom pilegrimer til den navnløse sarkofagen. I 1548 gjorde brødrene den om til vannbeholder for å stanse besøkene. Siden 2000 holdes sommerfestivalen Opera in Love i korsgangen, der Shakespeares ord møter Verdi, Puccini og Mozart.

Sarkofagen står i krypten i det tidligere San Francesco al Corso-klosteret, nå Museo degli affreschi «G.B. Cavalcaselle»; i korsgangen holdes festivalen Opera in Love på mandager om sommeren. Steinen ligger lavt, så man ser ned i det grunne karet, der det ofte legges blomster.

I 1548 gjorde kirkelige myndigheter sarkofagen om til vannbeholder for å stanse pilegrimene; Girolamo dalla Corte så den ved brødrenes brønn i 1550. Senere ble biter hugget løs til smykker, blant annet av Maria Ludovika av Østerrike. Dickens fikk den vist som et vannkar av en kvinne som kalte den «La tomba di Giulietta la sfortunata».