Monumental cemetery of Verona, Neoklassisk kirkegård i Verona, Italia

Den monumentale kirkegården i Verona er et nyklassisistisk gravkompleks i bydelen Veronetta, oppført fra 1828 etter tegninger av Giuseppe Barbieri. Den sentrale planen er en stor inngjerding omgitt på fire sider av en overdekket søylegang båret av doriske søyler. Midt i hver søylegang står et panteon: Resurrecturis ved hovedinngangen, Piis Lacrimis etter Pantheon i Roma, Ingenio Claris for fremtredende veronesiske borgere og Beneficis in patriam for velgjørerne.

Kirkegården ble bygget fra 1828 etter et nyklassisistisk utkast av den veronesiske arkitekten Giuseppe Barbieri, i henhold til Napoleons edikt fra Saint-Cloud i 1804 som krevde begravelser utenfor bymurene. Etter Barbieris død i 1838 fullførte Francesco Ronzani arbeidet i løpet av seks år. Plassen tok slutt innen femti år: fra 1910 ble anlegget doblet med en «Ny kirkegård», og på 1930-tallet kom Hagekirkegården og et ossuariumstempel til.

De fire panteonene har latinske navn: Resurrecturis ved hovedinngangen, Piis Lacrimis etter forbilde fra Pantheon i Roma, Ingenio Claris med Veronas fremste borgere og Beneficis in patriam for velgjørerne. De rikeste familienes graver ligger langs de overdekkede søylegangene, beskyttet mot været.

Hovedinngangen nås via en monumental vei kantet av rader med høye sypresser, på linje med Ponte Aleardi; planen er en sentral firkant omgitt av en overdekket søylegang, som man kan gå rundt på alle fire sider. Kirkegården ligger utenfor Porta Vittoria, nær Verona Porta Vescovo stasjon.

Kirkegården er hvilestedet for flere kjente kunstnere og forfattere knyttet til Verona og regionen. Deres graver og monumenter står som påminnelser om byens kunstneriske og litterære fortid.