Port of Salerno, Kommersiell havn i Salerno, Italia

Salerno havn dekker 1 700 000 m² i Salernobukta nær grensen til Vietri sul Mare, med 500 000 m² landområder og 9 kaier langs en 2 950 m lang front. Den beskyttes av den 350 m lange Molo Foraneo, den 1 550 m lange Molo di Levante og den 1 180 m lange Molo di Ponente, med 16 fortøyningsplasser ved 5 pirer. Den rundt 380 m lange Manfredipiren tar imot cruiseskip, ferger og hydrofoilbåter.

Salerno hadde tidlig en landingsplass, men den første dokumenterte havneorganiseringen går tilbake til 1200-tallet, da Manfred av Sicilia beordret utvidelsen. På 1970-tallet ble det, tross strid om plasseringen, anlagt en fullt brukbar handelshavn. I juli 2010 ble den i Lisboa kåret til Europas beste havn for gods- og passasjertrafikk i forhold til tilgjengelig areal, og i 2013 tok EU den med blant 319 nøkkelhavner i Europa.

Fra Molo Manfredi går ferger og hydrofoilbåter til Cetara, Maiori, Minori, Amalfi, Positano, Agropoli, Palinuro og Marina di Camerota, samt til De eoliske øyer, Capri og Ischia. Ved kaien legger også cruiseskip til, slik at skipstrafikk og cruisepassasjerer møtes på kaia.

Ferger og hydrofoilbåter til Amalfikysten (Cetara, Maiori, Minori, Amalfi, Positano) og havnene i Cilento (Agropoli, Palinuro, Marina di Camerota) går fra Molo Manfredi, som også tar imot cruiseskip; fra byen går det også forbindelser til De eoliske øyer, Capri og Ischia. Handelsområdet strekker seg fra grensen mot Vietri sul Mare til roten av Molo 3 Gennaio, med portene Ponente, Trapezio, Guaimario og veien til Molo Manfredi.

Stazione Marittima på Molo Manfredi er tegnet av Zaha Hadid, den irakisk-britiske arkitekten som fikk Pritzkerprisen i 2004. I juli 2010 ble havnen i Lisboa kåret til Europas beste havn for gods- og passasjertrafikk målt mot tilgjengelig areal, og EU-kommisjonen valgte den som eneste italienske havn til å presentere sin Port Security Plan på en kontinental sikkerhetskonferanse.