Chiesa di Sant'Andrea de Lavina, Barokkirke i Salerno, Italia

Sant'Andrea de Lavina er en barokkirke i Salerno med buede arkitektoniske linjer, dekorative søyler og utsmykkede utskårne detaljer gjennomgående. Interiøret viser karakteristiske barokke elementer inkludert flere buer og rikt utsmykkede overflater som definerer rommet.

Kirken ble grunnlagt etter 832, da den langobardiske hertugen Sicardo av Salerno erobret Amalfi og deporterte en del av innbyggerne til Fornella-distriktet; fangene lot den bygge til ære for sin skytshelgen. En første kirke, reist på ruinene av en romersk bygning, ligger nå omkring 6 m under gatenivå. Rundt 900-tallet ble den delvis revet og brukt som gravsted, og en større kirke ble bygget over den. En tredje kirke fulgte rundt 1100-tallet; på slutten av 1500-tallet ble planen vendt mot øst, og en gjennomgripende restaurering ga den det barokke utseendet den delvis beholder.

Navnet kommer fra bekken Lavina, som fortsatt renner under gaten foran kirken. Bygningen ble grunnlagt av amalfiske fanger som ble deportert til Salerno etter hertug Sicardos erobring i 832, og viet den til skytshelgenen Andreas. I 1648 ringte Ippolito da Pastena, «Masaniello Salernitano», i klokkene i kampanilen for å kalle folket til opprør mot spanjolene.

Kirken ligger ved via Porta Radeprandi, gaten foran inngangen, oppkalt etter en byport som egentlig lå i øvre by, ved dagens bispedømmemuseum; en nærliggende bue har lenge vært forvekslet med denne porten. Den første kirken ligger omtrent 6 m under gatenivå og er tilgjengelig via utgravningene, mens den øvre kirken ble gjeninnviet i 2015.

Klokketårnet dateres til senest 1000-tallet og har tre nivåer med spissbuer; nye utgravninger har avdekket en bifora på nordsiden. I 1648 ringte Ippolito da Pastena, kalt «Masaniello Salernitano», med klokkene for å oppildne folket til opprør mot spanjolene.