Palazzo Sanvitale, Nyklassisistisk palass i sentrale Parma, Italia

Palazzo Sanvitale er et nyklassisistisk palass på Piazzale Sanvitale i Parma, bygget rundt en stor firkantet gårdsplass med to gårdsplasser til bak. Den lange fasaden er delt i tre deler; midtpartiet har falsk rustikk, joniske pilastre og en balustrade med statuer. En saksetrapp fra 1787 med doriske søyler fører opp til piano nobile.

Den opprinnelige palasset ble reist i første halvdel av 1500-tallet for familien Lalatta og utgjorde den østlige halvdelen av dagens bygning, med fasaden mot Strada Cairoli. Det gikk til Prati og deretter Cesi, og i 1639 til Sanvitale gjennom ekteskapet mellom Luigi Sanvitale og Lucrezia Cesi. I andre halvdel av 1700-tallet bygde Angelo Rasori, bistått av Domenico Cossetti, det om: ny nordfasade og ny fløy med vestibyle og paradtrapp, innviet 8. juli 1787 til bryllupet mellom Stefano Sanvitale og Luigia Gonzaga.

Palasset huserer to museer som viser verk av en 1900-tallsmaler fra Parma og samtidskolleksjoner. Besøkende kan følge den kunstneriske utviklingen gjennom utstillingsrommene.

Palasset ligger praktisk i sentrale Parma med faste åpningstider og guidede turer tilgjengelig gjennom museets rom. Planlegg nok tid til å utforske alle utstillingsområder og gårdsplassens seksjoner.

I Sala del Bertoja, dekorert rundt 1564, malte Jacopo Bertoja Apollon og de musiserende musene midt i taket, inne i et malt hengende gobelin. Langs en korridor i første etasje bevarer lunettene fresker fra slutten av 1500-tallet i Cesare Baglionis stil: fraskjøvne forheng, landskap, fruktgirlandere og putti.