Sant'Antonio Abate, Barokkirke i Parma, Italia

Sant'Antonio Abate er en barokkirke i strada della Repubblica 52 i Parma, gjenreist mellom 1712 og 1766 etter en tegning av Ferdinando Galli-Bibiena. Fasaden er delt i tre etasjer der åpningene er større enn de lukkede flatene. Inne arbeidet Gaetano Ghidetti og Antonio Brianti med dekorasjonen, mens Giuseppe Peroni malte englene, den hellige Antonius' opptagelse i det øvre hvelvet og altertavlen.

Kirken gjennomgikk en stor gjenoppbygging på 1700-tallet under arkitekt Ferdinando Galli-Bibiena, noe som forvandlet den til dens nåværende barokkform. Denne gjenoppbyggingen var et vendepunkt i byens religiøse arkitektur.

Navnet kommer fra antonittkanikene, hvis overordnede hadde tittelen preceptor, derfor kalles kirken også precettoria. I 1595 opprettet hertuginne Maria av Avis et oppdragelseshjem for fattige piker i det tidligere klosteret, de såkalte «preservate teutoniane»; de ble snart nonner og bar kanikernes drakt med et blått tau-kors på brystet, et fellesskap som varte til 1906.

Kirken ligger i strada della Repubblica 52, på samme akse som det tidligere kanonikhuset på andre siden av via Emilia. Den er sognekirke i byens pastorale sone, så et besøk bør legges rundt gudstjenestene framfor faste turisttider. Inngangen er i gatenivå; de fire sidekapellene og det toetasjes hvelvet ses til fots inne i kirken.

Det øvre hvelvet sees gjennom åpninger i det nedre, en uvanlig toetasjes takløsning. Englene og den hellige Antonius' apoteose som er malt der oppe, er av Giuseppe Peroni, som også malte helgenens altertavle.