Santa Chiara, Barokkloster i Nocera Inferiore, Italia.

Santa Chiara er et klarisskloster ved foten av San Pantaleone-høyden, på grensen mellom Nocera Inferiore og Pagani ved enden av Corso Vecchio. En klassiserende portal ved riksvei 18 fører inn til en liten gårdsplass med kirken innerst. Den synlige bygningen skyldes i stor grad Domenico Antonio Vaccaros ombygging, fullført først i 1796, men spor av 1300-tallsbygningen er bevart.

Klosteret ble grunnlagt i 1283 for Poor Clares ved foten av San Pantaleone-høyden og ble begravd av et jordskred noen år senere. De to overlevende nonnene ble tatt imot av konventualfranciskanerne i Sant'Antonio, som ga dem tomten der komplekset fortsatt står. En storm ødela i 1742 fasaden og klokketårnet; gjenoppbyggingen etter Domenico Antonio Vaccaros tegning ble fullført først i 1796. Etter Italias samling ble klosteret opphevet, men nonnene kjøpte det tilbake i 1905 for 24 000 lire.

Kirken bevarer et maleri fra 1680 av Angelo Solimena med Madonnaen og barnet, sankt Nikolas og sankt Antonius, og i koret et bilde fra 1677 av Jomfruen som ammer barnet, malt på oppdrag fra søster Flavia Longobardi. Det første alteret til høyre ble laget i 1789 etter en tegning av Orazio Solimena. Her æres også et bilde av Madonna Bruna.

Adkomsten er gjennom en klassiserende portal ved riksvei 18 i enden av Corso Vecchio, som fører inn til en liten gård med kirken innerst. Anlegget ligger på grensen mellom Nocera Inferiore og Pagani, ved foten av San Pantaleone-høyden. Klostergangen og museumsrommene ligger innenfor klausuren, så man kommer inn via gården og ikke fra skråningen.

Restaureringsarbeid i et gammelt kjellerområde avdekket en skjult freske fra 1400-tallet som hadde gått tapt i tidens løp. Denne oppdagelsen førte til opprettelsen av et lite utstillingsrom med historiske gjenstander på stedet.