Convento di Sant'Antonio, Gotisk kloster og basilika i Nocera Inferiore, Italia

Convento di Sant'Antonio ligger øverst ved det like navngitte torget, på sørskråningen av åsen Parco i Nocera Inferiore, over en monumental trapp i hvit stein som ble gjenopprettet tidlig på 1800-tallet. Portikoen i grå tuff har rundbuer på firkantede pilarer med bladkapiteler; kirkerommet, ombygd av Giovanni Rosalba 1829–1831, dekkes av et tønnehvelv på åtte dobbeltpilarer.

Klosteret har sine røtter hos Guido Filangieri, og byggingen startet i 1256 på stedet for et tidligere helligdom viet til den hellige Katarina. Komplekset utviklet seg over tid til et stort senter for religiøs og lærd virksomhet i regionen.

Kirken er viet til Frans av Assisi og Antonius av Padova, men var opprinnelig viet bare til sankt Frans. Familien Carafa-Castriota Scanderbeg finansierte utvidelsen på 1500-tallet, og våpenskjoldene deres er hogd inn ved foten av søylene under det gotiske korset. Arciconfraternita dell'Immacolata Concezione in Sant'Antonio ledet restaureringene på 1600- og 1700-tallet.

Kirken nås via en monumental trapp i hvit stein som ble gjenopprettet i første halvdel av 1900-tallet, og som fører til en portiko av grå tuff med rundbuer på firkantede pilarer. Inne ble gulvet hevet med 79 cm under arbeidene 1829–1831, slik at tredøren fra 1546 nå ligger over anfanget til den gotiske inngangsbuen. Klosterrommene ligger ved kirken og korsgangen.

I 1385 ble en konspirasjon mot pave Urban VI holdt i klosterets saler, noe som viser dets innblanding i betydelige kirkepolitiske anliggender. Denne episoden viser at komplekset ikke bare var et åndelig senter, men også et sted der kirkens politikk utspant seg.