Monastery of San Nicolò l'Arena, Benediktinerkloster i Nicolosi, Italia

Monastero di San Nicolò l'Arena er et benediktineranlegg i Nicolosi med en liten portiko dekorert med fresker og bygningselementer av lokal lavastein og hvit stein. Komplekset ble bygget med materialer fra regionens vulkanske avsetninger.

I 1150 skjenket Simone del Vasto landkirken San Nicolò l'Arena nær Nicolosi med herberge, vinmarker og beitemarker til et munkefellesskap; i 1156 gjorde grevinne Adelasia den til kloster i Ruvolo Grosso-distriktet. På 1300-tallet gjorde Fredrik III av Sicilia det til hovedkloster for munkene, og deres ærbødighet for Sankt Nikolas av Bari og den røde vulkanske sanden (latin arena) ga det navnet San Nicolò la Rena. I 1483 sluttet det seg til den sicilianske benediktinerkongregasjonen, og i 1537 flyttet munkene til Catania.

Navnet Nicolosi kommer trolig fra klosteret, og «l'Arena» fra siciliansk «a rina», den røde vulkanske sanden i området. Munkene æret San Nicola di Bari, og anlegget oppbevarte relikvien Santo Chiodo, den hellige spikeren fra korset, som ble dypt æret av kataniere. Siden mars 2005 har det restaurerte klosteret sete i regionmyndigheten for Etna-parken.

Klosteret ligger nær Nicolosi på sørsiden av Etna, rundt 15 km fra Catania; man kommer vanligvis dit via veien SP92 fra byen, ikke via A19. Siden mars 2005 har det restaurerte anlegget huset regionmyndigheten for Parco dell'Etna, så en del av bygningen brukes administrativt og ikke som kloster.

Navnet Nicolosi kommer trolig fra klosteret og ikke omvendt. «Arena» kommer fra siciliansk «a rina», sand, og viser til den røde vulkanske sanden i området. I 1537 bodde Benedetto Fontanini her og skrev trolig Beneficio di Cristo på stedet. Siden mars 2005 holder Etna-parkens regionale organ til i det restaurerte anlegget.