Grotte di Sant'Angelo, Kalksteinsgrotte i Cassano allo Ionio, Italia.

Grotte di Sant'Angelo er en kalksteinsgrotte nær Cassano allo Ionio med underjordiske kamre dekorert med stalaktitter, stalagmitter og mineralavsetninger. Systemet strekker seg over flere nivåer med naturlige steinformasjoner synlige overalt.

Grottene var en fast boplass for jordbrukssamfunn i mellomneolittisk tid (5.–4. årtusen f.Kr.) fram til slutten av bronsealderen, og ble senere besøkt i metallaldrene. I 1951 utforsket huleforskeren Francesco Orofino først karsthulene ved foten av Muraglione-klippen. Santo Tinè gjennomførte de første stratigrafiske utgravningene mellom 1962 og 1964, og fra 1978 til 1982 ble Pavolella-grotten gravd ut og viste en gravleggingsfunksjon med en sjelden neolittisk kremasjon.

Grottene har navn etter Sant'Angelo, og komplekset omfatter Grotta Pavolella, også kalt Grotta degli Scheletri (Skjelettgrotten): utgravninger 1978–1982 viste at den ble brukt til begravelser, med en sjelden neolittisk kremasjon og malt båndkeramikk. Den nedre og øvre Sant'Angelo-grotten er hver over en kilometer lange.

Grottene ligger ved foten av klipperyggen som kalles Muraglione, rett ved tettstedet Cassano all'Ionio, og nås til fots fra byen. Komplekset omfatter Grotta Inferiore og Grotta Superiore di Sant'Angelo, begge med ganger på over én kilometer, samt Grotta Pavolella. Grunnen består av gips, leire og sand, og det indre er uten belysning, så ta med lommelykt og solide sko.

Sør for Casa del Drago vokser sjeldne planter uten lys, næret av vann som drypper fra stalaktittene. De blir høyst 35 cm, berører nesten alltid en stalaktitt og kan danne grupper på over førti eksemplarer; fenomenet er meldt til det italienske nasjonale speleologimiljøet.