Grotta di Santa Croce, Arkeologisk grotte i Bisceglie, Italia

Grotta di Santa Croce åpner seg 113 m over havet på østsiden av Lama di Santa Croce i Bisceglies landskap. Den naturlige åpningen er 12 m bred og 11 m høy; bak en omtrent 6 m høy raskjegle strekker hulen seg over 100 m, der en første strekning på rundt 60 m utvider seg til rom 10 til 12 m brede og høye. Hvelvet bærer tynne kalkskjørt kantet med små stalaktitter.

Francesco Saverio Majellaro identifiserte grotten som en paleolittisk forekomst i 1934 og meldte den til Apulias kulturminnemyndighet i 1937. Han ledet de første prøvegravingene fra 7. oktober 1938 til 2. oktober 1940 sammen med Luigi Cardini og Ciro Drago. Utgravningene under Cardini 1954–1958, finansiert av Det italienske paleontologiinstituttet, fylkesturistkontoret og Bisceglie kommune, ga 25. juni 1955 et høyre lårbein fra en neandertaler, det første lange beinet av en paleantrop i Italia. Universitetet i Bari undersøkte stedet 1970–1994.

Grotten har navnet sitt fra et maleri av Bisceglies tre skytshelgener og et stort svart kors over inngangen, hvorav få spor er bevart. Inne i grotten sees røde stjerneformede merker 14 meter fra inngangen. En flettet kurv med byggkorn kan tyde på et offer, og leirkar kan ha samlet opp vann som drypper fra taket.

Hulen åpner seg 113 moh. på østsiden av Lama di Santa Croce, i Bisceglies landdistrikt nær contrada Matina degli Staffi. Den naturlige inngangen er en 12 m bred og 11 m høy åpning som passeres over en rundt 6 m høy grusvifte. Grotta del Finestrino ligger omtrent 300 m nedstrøms på høyre bredd og nås ved å klatre over store steinblokker.

Et høyre lårbein fra en neandertaler som ble funnet her 25. juni 1955 var det første lange beinet fra et tidlig menneske funnet i Italia; det oppbevares ved Det italienske instituttet for humanpaleontologi i Roma, mens de fleste andre funnene er i Bisceglies bymuseum.