Grotta di San Michele, Grottekirke i Faicchio, Italia.

Grotta di San Michele er en naturlig hule på Monte Monaco di Gioia i Faicchio kommune, rundt 500 meter over havet. Den halvsirkelformede åpningen er seks meter høy. Innenfor forgrener en steintrapp seg og fører til et første rom som brukes som kirke, 10 meter bredt, 6 langt og 5 høyt, med stalaktitter og stalagmitter; et andre rom bevarer fresker fra 1100-tallet, og et tredje er rikt på kalkformasjoner.

Langobardene innredet grotten for kulten av erkeengelen Mikael rundt år 700. På 1100-tallet ble den restaurert og prydet med fresker, og den ble høytidelig innviet i 1172. I 1446 ble den knyttet som et enkelt beneficium til kollegiatkirken Santa Maria Assunta i Faicchio; i 1596 noterte monsignor Savino at det ikke lenger ble feiret messe der.

Grotten har navn etter erkeengelen Mikael, som langobardene viet den til omkring 700. En keramikkplate fra Cerreto som ble satt opp over inngangsdøren i 2002, viser Mikael som beseirer djevelen med sverdet og vekten der sjelene veies. Inne i grotten finnes blant 1100-tallsfreskene en madonna med barnet og de greske initialene «MHR OU», Guds mor.

Grotten har ingen veiforbindelse: den nås bare til fots via to stier, én fra San Pasquale-klosteret (rundt 2,5 km med omtrent 400 meters høydeforskjell) og én fra Fontanavecchia. Nær inngangen står et tilfluktsrom fra slutten av 1700-tallet med to rom over hverandre, og rundt omkring er det benker og grillplasser for hvilene.

Grottens andre rom har en brønn som samler vannet som drypper fra stalaktittene. Freskene fra 1100-tallet er laget av én kunstner med tydelig bysantinsk påvirkning og viser en madonna med barn, med de greske initialene «MHR OU» (Guds mor) under. Fuktigheten har gjort at de er dårlig bevart.