Collegiata di San Martino, Kollegiatkirke i Cerreto Sannita, Italia

San Martino-kirken er en stor sognekirke i Cerreto Sannita med en bred fasade og en utvendig steintrapp som deler seg i fire grener. Arealet strekker seg over flere hundre kvadratmeter og skaper et romslig indre med høye vegger.

Først dokumentert i et diplom av 22. april 972, oppbevart ved Sannio-museet i Benevento, var San Martino ett av seks sogn i det gamle Cerreto. 22. februar 1544 opphøyet biskop Alberico Giaquinto den, med greve Diomede III Carafa og universitas, til kollegiatkirke med elleve kanniker og erkeepresten, og de øvrige fem sognene ble nedlagt. Etter å ha blitt jevnet med jorden av jordskjelvet 5. juni 1688 ble den gjenoppbygd i sentrum av den nye byplanen til greve Marzio Carafa og broren Marino.

Interiøret inneholder malerier fra 1700-tallet, trestatuer og flerfargede marmoraltere som fyller rommet med religiøs kunst. Disse verkene gjenspeiler hvor mye samfunnet verdsatte denne kirken gjennom århundrene.

Du kommer inn gjennom den utvendige steintrappen, som tilbyr flere veier til inngangen. Det indre er romslig og lett å gå gjennom, med godt lys i hovedområdene.

Kirken dekker 2 000 m² gulvflate og måler 58,5 m i lengde, 32,4 m i bredde og 25 m i høyde, og er dermed den største kirken i bispedømmet Cerreto Sannita-Telese-Sant'Agata de' Goti. Inne bevares malerier fra 1700-tallet, trestatuer, gamle keramikkgulv fra Cerreto og et orgel fra 1800-tallet i barokk-kasse.