Deer Cave, Arkeologisk grotte nær Otranto, Italia

Hjortegrotten er en kystkarstgrotte på Salento-kysten ved Porto Badisco, rundt 8 km sør for Otranto. Den har to innganger og tre ganger på omtrent 200 m hver, med en samlet lengde på over 1 500 m. De bølgete, melkehvite kalksteinsveggene bærer rundt 3 000 piktogrammer i svart flaggermusguano og rød oker, samlet langs 600 m i de tre gangene.

Fem medlemmer av den salentinske huleforskningsgruppen «Pasquale de Laurentiis» fra Maglie oppdaget grotten 1. februar 1970 og kalte den først Antro di Enea, etter legenden om Aeneas' landstigning i Porto Badisco. Dagens navn kommer fra hjortepiktogrammene. Maleriene i flaggermusguano og rød oker dateres til 4000–3000 f.Kr.

Navnet kommer fra hjortene som går igjen i maleriene, sammen med jegere, hunder, hester, geometriske figurer og symboler. Figurene er laget med flaggermusguano for svart og rød oker, guano samlet inne i hulen. Det mest kjente bildet er den såkalte dansende Gud, tolket som en dansende sjaman eller trollmann.

Grotten har vært stengt for publikum siden kort etter oppdagelsen, og adgang er forbeholdt autorisert personale og forskere. Besøkende kan ikke gå inn i gangene; 3D-opptakene som National Research Council Canada og Universitetet i Salento gjorde i 2005 og 2009, danner grunnlaget for en virtuell omvisning i høy oppløsning som selges på DVD. Funnstedet ligger i skråningen av en liten dal som åpner seg mot Porto Badisco, rundt 8 km sør for Otranto.

Det mest kjente piktogrammet er den såkalte Dansende gud, en dansende sjaman malt i flaggermusguano og rød oker. Paolo Graziosis monografi fra 1980 er fortsatt den eneste vitenskapelige dokumentasjonen gjort på stedet, og Maria Laura Leone tolker de tilbakevendende hjorte- og jaktscenene som en skapelsesmyte.