San Bartolomeo, Kollegiatkirke i Busseto, Italia.

San Bartolomeo er en kollegiatkirke ved nordøstre hjørne av piazza Giuseppe Verdi i Busseto, reist i tegl med gotiske og rokokkoformer. Fasaden er delt av støttepilarer i tre partier, med en stor midtportal omgitt av to terrakottarammer tilskrevet Jacopo de Stavolis' verksted, og et rosevindu over. Inne skiller flersidige pilarer tre skip og ti sidekapeller, med rokokkostukk av Fortunato Rusca og Carlo Bossi (1753–1754).

På stedet sto i middelalderen en liten kirke viet til San Niccolò. I 1336 lot markien Oberto III Pallavicino, etter at Busseto var blitt hovedstad i Pallavicino-staten, reise et større tempel viet til sankt Bartolomeus, som ble innviet i september 1340. I 1436 ble kirken opphøyet til kollegiatkirke ved en pavelig bulle fra Eugenius IV, og året etter startet arbeidet med en gotisk bygning dobbelt så stor, tatt initiativ til av markien Rolando il Magnifico. Da bispedømmet Fidenza ble opprettet i 1601, mistet den mange av sine jurisdiksjonsrettigheter.

Det første kapellet til høyre, opprinnelig viet til sankt Antonius Eremitt og nå til jomfru Marias himmelfart, har et marmoralter fra 1800-tallet med et alterbilde av himmelfarten malt av Giovanni Evangelista Draghi i 1704. På veggene henger to oljemalerier: Madonnen med barnet og helgenene Frans og Klara, malt av Camillo Procaccini rundt 1611, og Jesusbarnet med helgenene Bernhardin av Siena, Antonius av Padova og Frans av Paola, utført av Clemente Ruta mellom 1734 og 1741.

Kirken ligger i via Roma 123 på nordøsthjørnet av piazza Giuseppe Verdi, med hovedinngangen mot vest og apsiden mot øst. I 1876 ble gulvet senket for å forlenge pilarene, men arbeidet ble stanset for ikke å svekke bygningens stabilitet – vær oppmerksom på tersklene. Se etter marmorplaten fra 1584 i støttepillaren til høyre for hovedportalen.

I strebepillaren til høyre for hovedportalen er det murt inn en marmorplate fra 1584 som minner om møtet i Busseto i 1543 mellom keiser Karl V og pave Paul III. Koret og apsiden har bevart sine gotiske hvelv fra 1400-tallet med teglribber og fresker av lidelseshistorien malt av Giuseppe Moroni i 1942.