Sant'Alessandro, kirkebygning i sentrale Parma, Italia

Sant'Alessandro er en enskipet kirke i via Garibaldi i sentrale Parma, med en nyklassisistisk fasade fra 1784 av Antonio Bettoli som vender mot kirken della Steccata. Det barokke interiøret, ombygd av Giovanni Battista Magnani i 1622-1624, har tre sidekapeller på hver side, et skipshvelv malt av Angelo Michele Colonna og en kuppel malt av Alessandro Tiarini. Klokketårnet, også av Magnani, er fra 1626.

Kirken ble grunnlagt i 835 av dronning Kunegunda, enke etter kong Bernhard av Italia, sammen med et tilstøtende benediktinerkloster, og fikk i 837 relikviene etter pave Alexander I av pave Gregor IV. Den ble gjenoppbygd rundt 1527 under Bernardino Zaccagni og innviet i 1530, og ombygd i 1622–1624 av Giovanni Battista Magnani, hvis klokketårn er fra 1626. Klosterfellesskapet ble oppløst under Napoleon i 1810, og mesteparten av klosteret ble revet for Teatro Regio, som åpnet i 1829.

Kirken er dedikert til Sankt Alexander og viser religiøse bilder i hele interiøret som gjenspeiler århundrer med hengivenhet og kunstnerisk dyktighet. Altertavlen og takdekorasjonene forteller historier om hellige figurer i komposisjoner som besøkende møter direkte når de går inn i rommet.

Hovedinngangen ligger i Vicolo Sant'Alessandro 1, vendt mot Strada Giuseppe Garibaldi; den nyklassisistiske fasaden fra 1784 vender mot kirken Steccata på andre siden av gaten. Interiøret er et enkelt skip med tre sidekapeller på hver side, slik at maleriene og Sangalli-orgelet fra 1856 på galleriet til venstre for koret ses til fots og på nært hold.

Kirkens interiør viser illusjonistiske takmalerier som fenger betraktere med sin romlige dybde og projiserer himmelske scener inn i rommet selv. Denne takmaleteknikken skaper en visuell utvidelse av det fysiske rommet, noe som gjør besøket til en overraskende estetisk opplevelse.