San Maurizio, Barokkirke i Mantua, Italia

San Maurizio er en barokkirke i sentrale Mantua, med en kuppelstruktur med klassiske proporsjoner og nøye ordnede interiøre rom. Flere kapeller i bygningen viser religiøse kunstverk fra ulike kunstneriske perioder og stiler.

Teatinerne ga oppdraget til Antonio Maria Viani, prefekt for Gonzaga-familiens hertuglige byggverk; arbeidet startet i 1609 og kirken åpnet i 1616. Fasaden og kuppelen ble fullført mellom 1726 og 1731, trolig under Giovanni Maria Borsotto. Fra 1808 til 1814 var den militærsogn under navnet San Napoleone, deretter ble den knyttet til sognet San Barnaba. Skadet under andre verdenskrig ble den stengt i 1957 og gjenåpnet for gudstjeneste i 2007 bare på Virgo Fidelis-dagen.

Navnet fulgte politikken: innviet i 1616 som Santi Maurizio e Margherita, het den San Napoleone fra 1808 til 1814 under fransk okkupasjon, og etter østerrikernes tilbakekomst ble bare San Maurizio beholdt. Siden 2007 åpner den for gudstjeneste på Virgo Fidelis-dagen og enkelte dager for å se maleriene.

Stengt for gudstjenester i 1957 etter bombeskader under andre verdenskrig, ble San Maurizio gjenåpnet i 2007, men bare på Virgo Fidelis-dagen, Carabinieris skytshelgen; det tidligere klosteret ved siden av huser nå deres provinskommando. Enkelte dager åpner kirken også for å se maleriene. Spør på stedet før du drar.

I det første kapellet til venstre ligger steinplaten som dekket graven til Giovanni dalle Bande Nere, kondottieren som døde i Mantova i 1526. Graven til Giulio Romano gikk tapt under ombygginger i tidligere århundrer.