San Barnaba, Barokkirke i Mantua, Italia.

San Barnaba er en romersk-katolsk kirke i krysset mellom Via Giovanni Chiassi og Via Carlo Poma i Mantua. Interiøret har et enkelt skip med tre sidekapeller og en dyp apsis. Fasaden ble fornyet i 1737 etter tegning av Antonio Bibiena. Blant maleriene er Forøkelsen av brødene og fiskene av Lorenzo Costa den yngre (1582–1583) og Korsveien av Giuseppe Bazzani.

En kirke viet til Sankt Barnabas, Milanos første biskop, fantes på stedet allerede i 1263. I 1397 betrodde Francesco I Gonzaga den til Servittordenen, som bygde et tilstøtende kloster. Giulio Romano ble gravlagt her i 1546; graven ble skjendet og forsvant under ombyggingen som ble fullført i 1737 med en ny fasade av Antonio Bibiena. Klosteret ble opphevet i 1797 og delvis revet tidlig på 1900-tallet for byens fengsel.

Kirken er viet til den hellige Barnabas, Milanos første biskop. Kunstskattene er knyttet til servittordenen, som fikk kirken i 1397: alterbildet med servitthelgenen Filippo Benizzi er malt av Giuseppe Orioli og henger ved tredje alter til venstre, og Bernardino Malpizzi malte Madonnaen med barnet og den hellige Filippo Benizzi.

Kirken vender mot det lille Piazza Bazzani i krysset mellom Via Giovanni Chiassi og Via Carlo Poma, noen minutters gange fra Mantuas historiske sentrum. Inngangen er fra plassen; det ene skipet fører rett til den dype apsiden, der tre sidekapeller åpner seg. Fasaden fra 1737 etter tegning av Antonio Bibiena er merket å se etter.

Den kjente renessansearkitekten Giulio Romano, som formet Mantuas identitet, ble gravlagt her i 1546, selv om graven hans forsvant under senere ombyggingsarbeider. Denne forbindelsen til en av byens mest innflytelsesrike personer er fortsatt stort sett skjult for betrakteren i dag.