Madonna di Campagna, Mindre basilika i Verona, Italia.

Kirken Santa Maria della Pace, kjent som Madonna di Campagna, har en sirkelformet eksteriør uten hovedfasade; tre innganger er dekket av en portiko med toskanske søyler inspirert av romerske templer. Innvendig er planen overraskende åttekantet, med et presbyterium i gresk kors og en stor kuppel i åtte segmenter dekket av en kobberplate. En mindre kuppel dekker presbyteriet.

I 1517 beordret Republikken Venezia riving av alle bygninger innen en mil fra Veronas bymurer; en liten mur med et freskomaleri fra slutten av 1300-tallet av Madonna med barnet mellom helgenene Bartolomeus og Antonius Eremitten overlevde og ble gjenstand for ærbødighet. Biskop Agostino Lippomano ga Michele Sanmicheli i oppdrag å tegne en kirke som kunne huse det. Byggingen startet i 1559, året Sanmicheli døde, og ble fullført i 1589; fresken ble plassert bak høyalteret i 1561. Kirken ble restaurert i 1633 og 1903, utvidet i 1931–1932 etter tegninger av Francesco Banterle og gjeninnviet 17. september 1932.

Navnet «Madonna di Campagna» viser til det landlige stedet der et freskomaleri fra 1300-tallet av Madonna med barnet på tronen mellom helgenene Bartolomeus og Antonius Eremitten overlevde rivingen som Republikken Venezia beordret i 1517. Bildet ble gjenstand for andakt og ble i 1561 plassert bak høyalteret, der det fortsatt er.

Kirken har ingen hovedfasade: tre innganger under en portiko med toskanske søyler fører inn i det åttekantede rommet. Presbyteriet ligger på østaksen, med det ærede freskomaleriet bak hovedalteret. En spiraltrapp i sakristitårnet fører opp til de to kuplene.

Bygningen har to kupler: en stor kuppel med åtte segment over den indre trommelen og en annen som dekker presbyteriet, noe som skaper en sjelden dobbeltkuppelstruktur. Dette doble arrangementet skaper visuell kompleksitet som spiller mot den ordnede renessansedesignen på uventede måter.