Khirbet Mehoz, Arkeologisk sted i vestre Galilea, Israel.

Khirbet Mehoz er et arkeologisk sted i vestre Galilea med rester av steinstrukturer spredt over en åsside som en gang fungerte som hjem og arbeidsområder. Bygningene og anleggene viser hvordan folk ordnet bo- og arbeidsrommene sine for å passe den naturlige terrenget.

Khirbet Mehoz ble grunnlagt i romersk tid og vokste i bysantinsk tid med kristen befolkning til stedets hovedbosetning. Det ble forlatt tidlig på 600-tallet, ved den persiske invasjonen i 614 eller den muslimske erobringen i 638. Et korsfarardokument fra 1230 kaller stedet «Gastina Mahuz»; etter tapet av Montfort og nederlaget ved Akko i 1291 trakk Den tyske orden seg også ut av Mehoz. Under mamlukkene fantes en liten muslimsk bosetning, og i osmansk tid bodde noen få bønder i hvelvede bygninger over de bysantinske ruinene.

Det arabiske navnet Khirbet el-Mahuz står i et korsfarerdokument fra 1230 som «Gastina Mahuz», der gastina betyr ruin; opptegnelsen ble gjort av Den tyske orden. Lokale muslimer plantet tradisjonelt nasaretiris, som blomstrer her i mars langs stien nedenfor ruinene.

Ruinene ligger omtrent 200 meter fra vei 854, nedenfor Khirbet Hishik, på steinete terra rossa-jord uten lokale kilder, så ta med vann. Det er aldri gravd ut, bare gjort en overflateundersøkelse, så det finnes verken merkede stier eller guider; det gjengrodde området utforskes til fots og med forsiktighet.

Ved foten av ruinene, langs stien, blomstrer nasaretiris, den eneste bestanden av arten vest for vannskillet; den blomstrer i mars og ble trolig plantet av mennesker, siden muslimer planter den på gravlunder. Området har også et basseng på tjue meter, halvparten hogd i fjellet og halvparten murt, nå delvis fylt igjen, der gamle jujubetrær vokser.