HaYonim Cave, Arkeologisk hule i Galilea, Israel

HaYonim-hulen åpner seg i en kalksteinsklippe på nordvestsiden av Har Gamal, rundt 250 m over havet i Øvre Galilea. Den består av to intakte og to eroderte karsthaller, en femte antydes av steinslagmerker og breksjeflekker. To mørke åpninger gjennomborer fjellveggen: en større trekantet med metallgjerde langs underkanten og en mindre avrundet til venstre. To kunstige terrasser beplantet med oliventrær går fra huleåpningen ned mot dalbunnen.

Bosettingen startet i mellom-paleolittisk mustérienkultur for 250 000–100 000 år siden, med Levallois-avslag, tidlig bladteknologi og ildsteder. En ristning av en løpende hest datert til 40 000–18 500 BP, muligens levantinsk aurignacien rundt 28 000 BP, regnes som det første kunstobjektet fra levantinsk yngre paleolitikum. Natufiske grupper brukte hulen for rundt 12 000 år siden; fra 600-tallet brukte gjetere den mest om vinteren og brente gjødsel til et 3 m tykt askelag.

Grottens hebraiske navn, Me'arat HaYonim, betyr «duenes grotte». Det natufiske laget, omtrent 11 000 til 14 000 år gammelt, inneholdt graver med smykker og beinredskaper, og én grav rommet nesten komplette rester av to hunder. Tre depoter ved nordveggen inneholdt basaltstøtere, halvbearbeidede storferibben og kvartsitthammere med mange tannperler.

Hulen ligger på nordvestsiden av Har Gamal, omtrent 13 km øst for Akkon og Middelhavskysten, cirka 2 km sørøst for kibbutzen Pelech. To kunstige terrasser med oliventrær går fra inngangen ned til dalbunnen. Utgravningene i 1965–1971, 1974–1979 og 1992–2000 frila 150 m² i en sal.

En veggristning av en løpende hest, datert til mellom 40 000 og 18 500 år før nåtid og muligens fra levantinsk aurignacienkultur rundt 28 000 BP, oppbevares i Israel Museum. Den regnes som det første kunstobjektet funnet i en levantinsk yngre paleolittisk sammenheng.