Ateret Fortress, borgruin i Israel

Ateret festning er en korsfarerborgruin på vestbredden av Jordanelven, omtrent en kilometer sør for Bnot Ya'akov-broen. Murene er bygget av store hugde kalksteinsblokker med en fylling av basaltsteiner. Den rektangulære inngjerdingen måler 140 ganger 65 meter, med et firkantet tårn i hvert hjørne; bare det sørvestlige tårnet stikker utenfor murlinjen. En dyp vollgrav ble gravd på sør-, vest- og nordsiden.

Baldwin IV startet byggingen i oktober 1178 ved Jakobs vad, det sikreste Jordanovergangen mellom Akko og Damaskus. Saladin tilbød 60 000 og deretter 100 000 dinarer for å stanse arbeidet; kongen nektet. I august 1179 fikk Saladins minearbeidere et tårn til å rase, og garnisonen ble drept eller gjort til slaver.

Det arabiske navnet Bayt al-Ahzān, «sorgenes hus», minner om massakren på garnisonen i 1179. Festningen kalles også Chastellet, av gammelfransk chastel, og på latin Vadum Iacobi etter Jakobs vad. Det hebraiske navnet Metzad Ateret kommer fra festningen Ateret i nærheten.

Stedet ligger på vestbredden av Jordan, omtrent en kilometer sør for Bnot Yaakov-broen og nær kibbutzen Gadot, rundt 20 meter over en elvesving. Festningen ble restaurert i 2018 for 1,6 millioner shekel, men i november 2024 ble den truffet av en rakett avfyrt fra Libanon. Den dype graven på sør-, vest- og nordsiden ses best fra østmuren.

Borgen ble aldri fullført: da Saladins sappører fikk et tårn til å rase 30. august 1179, sto stillaser fortsatt i hvelvene, og ved en port lå kalkhauger, jernredskaper og hundrevis av pilspisser. Fordi stedet ble forlatt etterpå, er en korsfarerborg bevart midt i byggingen.