Labbacallee wedge tomb, Megalittisk gravmonument i Glanworth, Irland

Labbacallee er Irlands største kileformede grav: en omtrent 7,75 m lang gang i en kileformet steinrøys, dekket av tre takstein, den største 3,8 m lang og ti tonn tung. En vertikal hellestein deler den i et hovedkammer på 6,2 m og et endekammer på 0,9 m, lukket i øst av fem aksiale steiner.

Monumentet går tilbake til steinalderen og ble undersøkt gjennom arkeologiske utgravninger i 1934, noe som avslørte bevis på flere begravelser i kamrene. Restene som ble funnet der går tilbake omtrent 4000 år og dokumenterer eldgamle begravelsespraksiser i Irland.

Det irske navnet Leaba Chaillí betyr 'heksas seng', og ifølge folketroen bodde en heks knyttet til Cailleach her. I en fortelling jaget hun mannen Mogh Ruith til elven Funshion og drepte ham med en steinblokk; hun sies å være gravlagt i graven. En senere historie forteller at fire menn som gravde etter skatt ble skremt bort av heksas datter Aibell i form av en katt med ild som slo ut av halen.

Labbacallee ligger på jordbruksmark omtrent 2 km sørøst for Glanworth og 8 km nordvest for Fermoy, nås via småveier; henvisningen til R512 i den tyske teksten mangler kilde. Anlegget er et National Monument in State Care (nr. 318): steinene er fritt tilgjengelige, men bakken rundt kammeret kan være gjørmete etter regn.

Utgravningen i 1934 fant kvinnens hodeskalle oppreist i hovedkammeret, kilt mellom to hodeskallefragmenter av en ungdom, mens kroppen hennes lå i det østlige kammeret; ett av beinbeina hennes var deformert.