Bubur Gunting, Grøtstall i byen Singkawang, Vest-Kalimantan, Indonesia

Bubur Gunting er en rett fra Singkawang i Vest-Kalimantan: skrelte mungbønner kokes med pandan og hvitt sukker til en tykk, søt kraft som jevnes med tapiokamel. Biter av cakwe, en lang fritert deigstav, klippes med saks i en liten bolle og dekkes av kraften. Selgerne lager sin egen cakwe og rører kraften hele tiden til den har riktig tykkelse.

Retten fikk sitt navn fra praksisen med å skjære ingredienser, spesielt fritert deig, med saks før servering. Denne tilberedningsmetoden oppsto fra matlagningsteknikker som utviklet seg i regionen over tid.

Navnet Liuk Theu San, som brukes av Singkawangs innbyggere med kinesisk bakgrunn, betyr grønnbønneporridge som smaker diamant. Selgerne lager sin egen cakwe for å følge den nedarvede oppskriften, og den tykke sausen av grønne bønner, tapiokamel, pandanblad og hvitt sukker må røres uavbrutt til riktig konsistens. Noen damper bønnene, andre koker dem.

Selgerne lager sin egen cakwe slik at buburen følger den arvede oppskriften. Den tykke sausen krever lang og tålmodig røring med tapiokamel for ikke å brenne seg. Mungbønnene dampes eller kokes avhengig av boden. En bolle koster rundt 5 000 rupiah.

Navnet Liuk Theu San, brukt av Singkawangs kinesiskættede innbyggere, betyr mungbønneprøt som smaker diamant. Retten inneholder ingen saks: navnet kommer av at selgerne klipper den lange cakwe-deigen med saks over bollen.