Zelezna Baba Cave, grotte i Sóskút, Ungarn

Zelezna Baba åpner seg ved foten av et forlatt, buskbevokst steinbrudd ved nordenden av en klipperygg på Kálvária-hegy, nord for Sóskút. Inngangen er 6,5 m bred og 5,5 m høy, uregelmessig formet og med horisontal akse. Innenfor forgrener den enetasjes hulen seg i to ganger som er omtrent 10–15 m lange, 1–1,5 m høye og 2–3 m brede, med trekantet tverrsnitt. Den horisontale utstrekningen er 46 m.

I grottens fyllmasse er det funnet arkeologiske gjenstander fra bronsealderen og romertiden, og det arkeologiske lokalitetsnummeret er 11446. På 1920-tallet ble fjellveggen brutt i et steinbrudd, der steinen ble fjernet helt fram til fjellhyllen foran grotten og den ytre delen av grotten gikk tapt. Árpád Halász målte opp grotten 20. august 1939 og tegnet planer og en seksjon i målestokk 1:500.

Navnet Zelezna Baba forekommer første gang i et manuskript fra 1976 og ble trykt i 1984. Eldre kilder kaller grotten Babó-lyuk, Babólyuk, Sóskuti-barlang og Sós-kuti-barlang. En lokal tradisjon nedtegnet i 1940 forteller at innbyggerne i Sóskút gjemte seg der under osmansk styre, og at inngangen senere ble murt igjen.

Grotten er ikke låst og kan besøkes uten tillatelse, men bare med grunnleggende grotteutstyr; gangene er lave, omtrent 1–1,5 m høye, og gulvet heller mot sørvest. Inngangen ligger ved foten av et gjengrodd, nedlagt steinbrudd på Benta-patak-siden av Kálvária-hegy nord for Sóskút. Etter omtrent 60 m stenges veien av humus og leire.

Fyllmassen i grotten har gitt funn fra bronsealderen og romertiden, og den er registrert som arkeologisk lokalitet nr. 11446. Halász Árpád, som målte den opp i 1939, noterte lokale sagn: en 15 km lang tunnel til Etyek og landsbyboere som ble murt inne med brent kalk under tyrkerkrigene.