Szentgál Rockhole, hule i Szentgál, Ungarn

Szentgáli-kőlik er en 420 m lang og 39 m dyp hule i hoveddolomitten fra øvre trias på nordvestsiden av Mecsek-hegy, 370 moh. over Szentgál. Inngangen mot sørvest, 4,2 m bred og 2,5 m høy, er et delvis rast klippeoverheng lukket med en metalldør med flaggermusåpning. Gangene er stort sett smale, høye sprekker langs bruddlinjer, med små raskamre der bruddlinjer krysser hverandre.

Bevis fra arkeologiske funn nær stedet viser at mennesker har bodd i Szentgál-området siden forhistorisk tid. Menneskelig bosetning fortsatte gjennom ulike perioder av ungarsk historie.

Hulen forekommer i litteraturen under mange navn: Dornyay Béla beskrev den som Kőlik i Bakony-guiden fra 1927, og senere verk nevner Mecsekhegyi Kőlik, Mecsek-hegyi-kőlik og Szentgáli Kőlik. Utgravninger som Heliktit-grottegruppen startet i 1985 ga skår fra kobberalderen, urner fra bronsealderen, romerske mynter og kar fra Árpádtiden.

Hulen er låst; adgang krever tillatelse fra direktoratet for Balaton-felvidék nasjonalpark, og i flaggermusenes vinterhvile er besøk ikke tillatt. Den nås fra Szentgál sentrum via omtrent 1 km rødmerket sti og deretter en svært bratt sti på litt over 100 m. For å komme gjennom gangene trengs grunnleggende huleutstyr.

Stalagmittene og stalaktittene i grotten vokser fortsatt, og noen dryppsteinssøyler når en halv meter i høyden og en arms tykkelse, noe som er sjeldent i en grotte dannet i dolomitt. Forskningsgruppen Heliktit begynte i 1985 å undersøke denne da ubetydelige hulen og mangedoblet ganglengden.