Grotte des Eglises, Grotte i Ussat, Frankrike

Grotte des Églises er et underjordisk anlegg ved Ussat der den største delen, Les Églises Inférieures, dekker 46 500 m² og har tre innganger, den nordlige befestet som en spoulga. Inngangen er en vannrett sprekk på 1 m høyde og 5 m lengde mot nordvest, der grusgulvet skråner svakt omtrent tjue meter ned til en første, nesten tørr sal med høyt tak. Gangene ligger i kalkstein fra eldre kritt og har nesten ingen konkresjoner; en metalldør stenger den malte gangen.

Grotten var i bruk ved slutten av paleolittisk tid, i mellombronscalderen og på 1200- eller 1300-tallet. Félix Garrigou gravde den ut på 1800-tallet, Jean Clottes fra 1964 til 1977. Den dekorerte gangen ble oppdaget i 1921, og den nyeste dateringen plasserer bruken i sen magdalénien, for rundt 12 900 år siden.

Navnet «Églises» (kirker) skal komme av at grotten ble brukt som tilflukt av forfulgte katarer på 1200- eller 1300-tallet. Den dekorerte gangen med okermalerier og ristninger av hester og steinbukker er stengt for besøkende bak en metalldør.

Fra enden av blindveien Impasse Pradinas i Ussat starter stien til grotten til høyre for korsveien og tar omtrent ti minutter til fots. Inngangen er en horisontal sprekk på rundt 1 m i høyden og 5 m i lengden vendt mot nordvest; grusgulvet skråner svakt nedover i en tjue meter til det første, nesten tørre kammeret. Den malte galleriet er stengt for besøkende bak en metalldør.

Den dekorerte gangen med okerrmalerier av hester og steinbukker og ristninger ble oppdaget i 1921 og er lukket bak en jerndør. Den ble gravd ut av Félix Garrigou på 1800-tallet og deretter av Jean Clottes fra 1964 til 1977. Hulen huset også intensiv slaktevirksomhet.