Alignement de Kerdruellan, steinrekke nær Belz i Frankrike

Alignement de Kerdruellan er en diffus ordning av over femti omkullfalne menhirer av gneis, opptil 2,0 m høye, som ligger i sin opprinnelige sedimentære sammenheng nær Belz. Steinene, for det meste veltet mot nordvest–sørøst, danner flere rader. På fotografiet dekker store svarte plastduker mye av bakken, og ved kantene sees noen grove gråbrune steiner og flekker av løs jord.

Disse steinene ble plassert bevisst rundt 2000 f.Kr. i neolittisk tid og senere veltet fra nordvest til sørøst. Noen menhirer ble gjenbrukt i middelalderen til jordbruksformål.

Navnet på stedet kommer fra grenda Kerdruellan i Belz. I middelalderen ble de omkullfalne menhirene delvis hogd opp og gjenbrukt som byggemateriale av bøndene som dyrket jorda. INRAPs utgravning i 2006, den første storskala utgravningen i Frankrike viet megalitter, frilte et nettverk av grøfter, groper og murfundamenter rundt steinene.

Stedet ble oppdaget i 2005 under et boligprosjekt og fikk status som fredet monument i mars 2008. Besøkende bør utforske området med respekt, da det er en fredet arkeologisk lokalitet.

Arkeologiske undersøkelser har vist at folk gjenbrukte og omformet disse eldgamle steinene tusener av år etter at de først ble plassert. Dette viser hvordan innbyggerne tilpasset landskapet gjennom ulike tidsperioder og ga steinene ny mening for sine egne behov.