Oppidum de l'Impernal, oppidum i Luzech, Frankrike

Oppidum de l'Impernal ligger på toppen av Pech de l'Impernal, en kalksteinsklippe over Lot ved Luzech. Det langstrakte platået er 700 m langt og 75 til 200 m bredt og hever seg 150 m over elva. På den greskledde toppen danner lave tørrmurer av grå og beige steiner en kantet innhegning, høyere og bredere i forgrunnen og fragmentarisk på sidene, blant trær og høyt gress.

Oppidum ble først bosatt i sen jernalder for over 2000 år siden og ble senere utvidet i den gallo-romerske perioden. Innbyggere bygde gradvis flere forsvarsmurer og fortsatte å okkupere stedet til 200-tallet e.Kr.

Armand Viré identifiserte i 1922 en bygning med to kvadratiske murringer som et gallo-romersk fanum, et landlig tempel i gallisk tradisjon, med cellaen i den indre kvadratiske innhegningen og en galleri mellom de to murrestene; den ytre innhegningen bar trolig tresøyler. Det var i bruk minst til 300-tallet e.Kr., deretter ble rundt tretti graver i kister av kalksteinsplater lagt der. De fleste funnene vises i museet Armand-Viré i Luzech.

Stedet ligger på Pech de l'Impernal over Luzech og nås til fots fra landsbyen; underlaget er ujevn gressmark og murene er lave og ubeskyttet. Funnene fra utgravningene, blant dem en modell av oppidumet, vises i Musée Armand-Viré i en hvelvet sal i Maison des Consuls i Luzech.

Armand Viré identifiserte i 1922 en bygning med to kvadratiske murringer som et gallo-romersk fanum, et landlig tempel i gallisk tradisjon fra 1. århundre f.Kr. Cella lå innenfor den indre kvadratiske innhegningen, omgitt av en galleri mellom de to murrestene; den ytre innhegningen bar trolig tresøyler. Fanumet var i bruk minst til 300-tallet e.Kr., og senere ble et trettitalls graver i kister av kalksteinsplater lagt der.