Église Saint-Symphorien d'Azay-le-Rideau, Gotisk kirke i Azay-le-Rideau, Frankrike

Église Saint-Symphorien i Azay-le-Rideau er en romansk kirke på Indres høyre bredd, med skip og apsis fra 1000-tallet, klokketårn og nordlig sideskip fra 1100-tallet og en renessansegavl fra 1518. Det firkantede tårnet har pyramideformet skifertak med klokke og lamellåpninger; et herskapskapell fra 1600-tallet åpner seg i sørveggen.

Et dokument fra benediktinerklosteret i Cormery, datert mellom 1026 og 1037, forteller at Geoffroy, sønn av Amaric på slottet l'Isle, skjenket munkene en forfallen kirke i Azay viet til sankt Symphorien, sammen med en mølle ved Indre og livegne. Munkene bygde opp skipet og apsiden i 1000-tallets romanske stil; mot slutten av 1100-tallet ble skipet hevet og utvidet med klokketårn, sideskip og en andre apsis. I 1518 forlenget to travéer nordskipet fram til en ny renessansegavl, utført av murmestern Estienne Rocher. I 1603 la Antoinette Raffin grunnsteinen til det herskapelige kapellet, fullført i 1617; kirken har vært klassifisert som historisk monument siden 1908.

Kirken er viet martyren Symphorien, ifølge et dokument fra Cormery-klosteret datert 1026–1037. 16. september 1603 la Antoinette Raffin, kone til Guy de Lansac, grunnsteinen til herskapskapellet i sørveggen, som har direkte forbindelse med slottsparken og ble fullført i 1617; der finnes minneplater over herrene av Azay.

Kirken ligger på Indres høyre bredd, orientert med koret mot øst og inngangsportalen mot vest, rett overfor marknadshallene. Bebyggelsen omgir den i vest, nord og øst, og den herskapelige kapellen åpner seg i sørveggen og sto en gang i direkte forbindelse med slottsparken.

Restaureringer i 1997 avdekket rester av fresker i koret, en detalj som er lett å overse. Korets inventar — kors, alter, ambo og presidialstoler — er laget av Dominique Kaeppelin, og glassmaleriet i skipets gavl av Jacques Grüber.