Château d'Azay-le-Rideau, Renessanseslott i Azay-le-Rideau, Frankrike

Château d'Azay-le-Rideau ligger på en øy i Indre; de lyse kalksteinsmurene hviler på en flat steinsokkel rett over vannet. Det bratte mørke skifertaket har utsmykkede takvinduer og slanke spisser, i hjørnet står et rundt tårn med kjegletak og lenger borte et mindre rundt tårn. Rekker av rektangulære vinduer, noen med røde trelemmer, går over fasaden, og hugget stein pryder de øvre delene. Bare sør- og vestfløyen ble bygget, derav den L-formede planen.

Gilles Berthelot, Frankrikes skattmester og borgermester i Tours, lot bygge det nåværende slottet fra 1518 på stedet for en middelaldersk festning som brant i 1418. Anklaget for underslag etter henrettelsen av fetteren Jacques de Beaune flyktet han i 1527, og den uferdige bygningen ble konfiskert i 1528. Frans I ga det til Antoine Raffin i 1535; bare sør- og vestfløyen ble fullført, derav den L-formede planen.

Slottets nav minner om middelalderen: etter brannen i 1418 ble byen kalt Azay-le-Brûlé frem til 1700-tallet. Inne viser den monumentale trappen medaljonger og kongelige insignier som ble dekket til under revolusjonen og gjenopprettet på 1800-tallet. Biblioteket og salongen har beholdt de utskårne trepanelene som ble satt inn rundt 1825–1826.

Slottet ligger på en øy i Indre, forbundet med byen via en bro; omvisningen går gjennom sør- og vestfløyen, de eneste som ble bygget, derav den L-formede planen. Den monumentale trappen opptar midtpartiet i sørfasaden, og takvinduet der ligger trukket tilbake i forhold til de andre. Området omfatter park, vollgraver, kapell, uthus og et vannspeil.

Den sentrale æresstrappen blander italiensk renessanse og franske arkitekturstiler på en uvanlig måte. Denne kombinasjonen av to designtradisjoner gjør trappen til et bemerkelsesverdig trekk gjennom hele slottet.