Église Saint-Evre de Toul, Kloster i Toul, Frankrike

Saint-Èvre-klosteret var et benediktinerkloster utenfor bymurene i Toul i sørvest, i forstaden som fortsatt bærer navnet. Det inngjerdede området omfattet nesten fem hektar med klosterkirke, klosterbygninger, sykehus for fattige og pilegrimer, driftsbygninger, gravlund og gårdsplass. Ingenting av klosteret er bevart; et renessansehus med gotisk port fra 1500-tallet tilhørte klosteret, og etter revolusjonen ble en nyromansk kirke viet til sankt Èvre bygget i rue Albert-Denis.

Klosteret ble grunnlagt i 507, noe som gjør det til den eldste religiøse institusjonen i Lorraine-regionen. Det ble ødelagt og gjenoppbygd flere ganger, spesielt etter kriger og væpnede konflikter.

Klosteret har navn etter sankt Èvre (Aprus), Touls sjuende biskop, gravlagt her etter sin død i 507; graven trakk pilegrimer og erstattet sankt Mauritius som skytshelgen. I 934 gjorde biskop Gauzelin det til et klosterskole for å spre den benediktinske reformen, med munker sendt til Montier-en-Der og Saint-Mansuy. Rundt 1043 skrev en munk her den latinske dyrefabelen Ecbasis.

Området er stort sett tilgjengelig for gange og viser gamle grunnmurer og gravsteder som er oppdaget under utgravinger. Det utforskes best til fots for å se alle deler av det tidligere klosteret.

En munk fra dette klosteret skrev et latinsk dikt kalt Ecbasis rundt 1043 om en kalvs eventyrlige flukt. Verket er blant de eldste kjente dyrefortellingene i middelalderlitteraturen.