City walls of Toul, Militær festning i Toul, Frankrike.

Touls bymurer danner en sammenhengende mur av lys stein med skrå yttersider og flate kroner, kantet av en bred, flat vollgrav med gresskledde bredder. Innenfor den omtrent ovale ringen fyller tettpakkede bygninger med rødlige tak inngjerdingen. Vauban tegnet denne nye ringmuren i 1698 med tre porter; arbeidet begynte i 1699–1700.

Vauban tegnet en ny bymur for Toul i 1698, etter freden i Rijswijk i 1697 som ga byene på Rhins høyre bredd tilbake til Det hellige romerske rike og Lothringen til hertugen, og gjorde Toul til en festning i tredje linje. Arbeidet startet i 1699-1700, og i 1712 ble eskarpene kledd, men kontraeskarper og halvmåner ble utsatt av budsjettgrunner; én halvmåne ble bygget i 1725 for å dekke innløpet ved Ingressin. Beleiringen i 1814 viste manglende vedlikehold: fra 1822 til 1844 ble det utført forsterkninger, beleiringskaserner i bastionene 38 og 45 i 1832 og 1842, og i 1846 ble kanalen innlemmet i forsvaret med et kanonhus.

Murene formet Toul som en garnisonsby og er fortsatt et kjennetegn på hvordan innbyggerne beveger seg gjennom og oppfatter byen sin i dag. Å gå på vollene er en daglig aktivitet for lokalbefolkningen som søker utsikt og frisk luft.

Murene danner en lukket ring rundt gamlebyen, men runden avbrytes der route nationale 4 ble ført gjennom mellom Porte Moselle og Porte de France. Porte Moselle og Porte de France ble utvidet og gjenoppbygd i 1882-1883, og Porte Jeanne d'Arc ble åpnet i 1901 for å forbinde sentrum med Faubourg Saint-Evre. De østlige vollgravene ble fylt igjen med grus fra bombardementet i 1940.

Vaubans ringmur fra 1698 ble aldri fullført: motskarpene og halvmånene ble utsatt av budsjettgrunner, og bare en halvmåne, bygget i 1725, dekket innløpet til Ingressin. Vollene ble forsterket fra 1822 til 1844, og to beleiringskaserner ble lagt til i 1832 og 1842 i bastionene 38 og 45.