Abbaye Saint-Julien, Benediktinerkloster i Tours, Frankrike

Abbaye Saint-Julien er et tidligere benediktinerkloster i Vieux-Tours med bygninger fra 900- til 1500-tallet. De lyse beige steinveggene støttes av strebepilarer; til høyre står et høyt firkantet tårn med mørkt pyramidetak kronet av et lite kors, og under toppen to par høye smale bueåpninger. Hovedbygningen strekker seg mot venstre under et bratt mørkt tak fram til en rund apsis.

Clovis I grunnla et Notre-Dame-oratorium her i 508 etter seieren ved Vouillé. Rundt 575 ga Gregorius av Tours munkene relikvier av sankt Julianus og innførte benediktinerregelen. Normannerne ødela klosteret i 853; rundt 940 lot erkebiskop Theotolon det gjenoppbygge og vigslet i 943 den første klosterkirken.

Navnet Saint-Julien kommer fra relikvier av sankt Julianus av Brioude som Gregorius av Tours ga munkene rundt 575. Det tidligere klosteret er ikke lenger et gudstjenestested; bygningene er fredet eller oppført som historiske monumenter. Odo, den første abbeden, og erkebiskop Theotolon, død 947, ble gravlagt i klosterkirken, og gravene ble funnet på 1800-tallet.

Klosteret ligger sentralt i Tours og er lett å nå til fots, selv fra jernbanestasjonen. Stedet har gode forbindelser til byens kollektivtransportnett.

Krøniken forteller at abbed Bernard i 996 «lot bygge et tårn», uten å si om det sto fritt i klosterområdet eller ble føyd til den karolingiske kirken; det finnes ingen spor. Gravene til abbed Odo (d. 943) og erkebiskop Theotolon (d. 947) ble funnet i koret under arbeider på 1800-tallet.