Cabrenç Towers, slottsruin i Serralongue, Pyrénées-Orientales, Frankrike

Cabrenç-tårnene er slottsruiner på en fjellkam nær Serralongue, bestående av tre hovedstrukturer fra ulike perioder. Selve slottsstedet ligger på nesten 1340 meters høyde og er preget av steinrester, mens signaltårnene ble plassert på lavere høyder for å støtte forsvar og meldingsformidling over regionen.

Slottet stammer fra 800-tallet og var opphavet til baroniet Cabrenys; på de to nordlige toppene står et forsvarstårn fra 1200-tallet og et sekskantet tårn fra 1300-tallet. Baronene bodde her til 1300-tallet, og grevene av Besalús løytnanter i Vallespir holdt til her til 900-tallet. På slutten av 1600-tallet lot Vauban slottet sprenge som hevn for Angelets-opprøret.

Navnet Cabrenç forekommer som Cabrens i 1141 og 1396, Cabrenç i 1385 og Cabrenys i 1673; filologen Joan Coromines førte det tilbake til det latinske personnavnet Caprentius. Borgen ga navn til baroniet Cabrenys, hvis eiendommer nådde Maçanet de Cabrenys i Alt Empordà. Verdaguer nevner stedet i femte sang av diktet Canigó.

Stedet nås til fots fra Lamanère langs en merket sti på omtrent to timer, opp til signalstårnet på 1 287 m; midttårnet ligger på 1 320 m og borgen på 1 338 m. Stien er bratt og steinete, så solide sko trengs. Nordtårnet er restaurert med en gangbro, adkomsttrapp og utsiktsplattform på toppen.

Ett tårn ble spesielt bygget for å sende røyk- og ildsignaler som kunne ses av andre slott og utposter i regionen. Under de olympiske lekene i 2024 ble 14 tårn i området opplyst med moderne lys, noe som førte dette eldgamle stedet inn i nåtiden.