Église Sainte-Cécile de Cos, Førromansk kirke i Le Tech, Frankrike

Église Sainte-Cécile de Cos er et forlatt landkapell på omkring tolv meter, bygget av uregelmessige grå og beige steiner på en sørvendt avsats over Tech-dalen. Planen er et rektangulært skip som i øst ender i en flat apsis, opplyst av smale vinduer med enkel skråkant; en firkantet steinblokk av samme materiale reiser seg ved siden av den lavere overdekte delen. Murene ble hevet og på 1990-tallet ble det lagt til et betonghvelv.

Et karolingisk diplom fra 869 nevner cellaen i Cotsio blant eiendommene til klosteret Arles-sur-Tech. Kirken ble sognekirke under Sankta Cecilia 21. oktober 1159, mistet denne statusen rundt 1600 og ble plyndret under Roussillon-krigen. På 1990-tallet ble murene forhøyet og et betonghvelv bygget.

I navnet Cos uttales s-en som i «cosse»; i 869 skrives Cotsio, i 881 Cotso, og katalanske kilder skriver Cos eller Coç. Kapellet var ly for reisende på veien mellom Conflent og Vallespir, dels kalt jernveien: pilegrimer til Santiago og migranter som søkte arbeid i smiene.

Kapellet ligger ved departementsveien D44 mellom Le Tech og Montferrer, mellom Mas Sainte-Cécile og Mas de Cos, på rundt 650 m høyde på en sørvendt avsats som ligger 150 m over elva Tech. Det er en ruin uten inventar som ses fra utsiden; betonghvelvet fra 1990-tallet dekker skipet. Tårnet i Cos står på klippeutspringet over pla de Cos.

I navnet Cos uttales s-en, som i «cosse». Dokumenter fra 800-tallet oppgir formene Cotsio (869), Cotso (881) og Cotxo, og i 1036 forekommer Cocio; navnet antas å komme fra et personnavn, germanske Cottio eller latinske Coccius, ikke fra latin cotis («steiner»).