Club Saint-Germain, Jazzklubb i 6. arrondissement i Paris, Frankrike.

Club Saint-Germain var en jazz- og danseklubb i kjelleren til en steinbygning i 13 rue Saint-Benoît i 6. arrondissement. De tre hvelvede rommene strakte seg under gaten til hjørnet av rue de l'Abbaye og ble nådd via en armert betongtrapp opp til gaten. Interiøret var dekorert med skåret tre som inneholdt rester av en bretonsk fregatt fra 1500-tallet.

Stedet åpnet i 1947 med fem grunnleggere, blant dem Boris Vian, og ble raskt et møtested for europeiske og amerikanske jazzmusikere. I løpet av 1950- og 1960-årene spilte det en sentral rolle i å forme Pariss jazzscene.

Klubben har navn etter strøket Saint-Germain-des-Prés. Utvelgelsen av gjester var strengere enn på Tabou, zazou-kjelleren den bidro til å stenge: rutete skjorter ble avvist og slips var ønsket. Marc Doelnitz arrangerte temanetter som Nuit 1925, Nuit du cinéma og Nuit du Western, og senere ble en «Miss Saint-Germain» kåret her.

Klubben finnes ikke lenger; den tidligere kjelleren i 13 rue Saint-Benoît, dit en armert betongtrapp førte opp til gaten, ligger nær Café de Flore og Les Deux Magots. Bygningen huset senere nattklubben Bilboquet. Se etter den gamle inngangen når du går gjennom 6. arrondissement; i dag holdes det ingen forestillinger der.

Klubbens livealbum ble utgitt på store plateselskaper: Barney Wilens «Barney» på RCA, to bind av Art Blakey et les Jazz-Messengers au Club St. Germain på RCA og Bobby Jaspers «Modern Jazz au Club Saint Germain» på Barclay. Bygningen huset senere klubben Bilboquet.