Église de la Madeleine, Kirkebygning i bydelen Battant, Besançon, Frankrike

Église de la Madeleine er en hallkirke fra 1700-tallet i bydelen Battant, reist i lysegrå kvaderstein. Den klassiske fasaden forener doriske og joniske søyler med to firkantede tårn av ulik høyde, det venstre med urskive; over skipet ligger et bratt tak av brune teglstein. Inne deler sammenstilte joniske søyler tre skip, og sideskipene med krysshvelv åpner seg mot kapeller.

Her sto en gotisk kollegiatkirke grunnlagt i 1063 av fyrstebiskop Hugo I av Salins, til den truet med å rase sammen. 26. mai 1746 la erkebiskop Antoine-Pierre II de Grammont grunnsteinen til den nye bygningen, tegnet av Besançon-arkitekten Nicolas Nicole og fullført i 1766. To tårn ble tilføyd i 1828–1830, og kirken ble klassifisert som monument historique 13. mars 1930.

Innbyggerne i Besançon kaller den helst «la Madeleine», som Paris-kirken med samme navn. Bygningen rommer også et museum i tre rom om Battant-distriktets tidligere liv, vinbøndene og historiske personer, med religiøse gjenstander og dokumenter fra byens katolske menigheter.

Kirken ligger ved utgangen av Boucle, ved pont Battant, ved inngangen til Battant. Inne finnes Jean-Louis Bisots meridian: en åpning i et glassvindu kaster en solstråle på vifteformede timelinjer med romertall risset inn i gulvhellene. Et museum i tre rom viser Battants vindyrkerhistorie.

Over hovedinngangen står en innskrift fra Første Kongebok, «Cor meum ibi cunctis diebus», ved siden av et forsynets øye, siden fasaden er inspirert av Salomos tempel. Inne kaster en meridian av Jean-Louis Bisot (1702–1781) sollys gjennom en åpning i glassmaleriet ned på timelinjer med romertall risset inn i gulvet.