Église Saint-Sauveur de Nevers, kirkebygning i Nevers, Frankrike

Av Église Saint-Sauveur de Nevers er bare rester igjen: en dobbel sideportal som fortsatt står på plass, en utskåret tympanon og noen kapiteler og konsoller. Den høye steinbuen av lysegrå og kremfargede murblokker hviler på pilarer, den høyre med en avrundet profil; over buen løper en rekke utstikkende konsoller langs overkanten, og nær basen på høyre side sitter en blå plate med et lite rødt skilt. Åpningen fører inn i en mørk passasje.

Allerede i 888 fantes et kloster, bekreftet av Karl den tykke blant eiendelene til kirken i Nevers. En brann ødela det i 1039; i 1045 overga biskop Hugues II de Champallement det til Cluny, den første cluniacensiske institusjonen i Nivernais. Kirken ble innviet i 1076 og ble et priorat i 1109. Det gikk over til biskopens seminar i 1709 og ble nesten fullstendig revet i 1838.

Navnet Saint-Sauveur (Den hellige Frelseren) minner om abbatia sancti Salvatoris som i 888 ble bekreftet blant Nevers-kirkens eiendommer. Fra 1045 bodde munker fra Cluny her, og kirken ble innviet i 1076. Det utskårne tympanonet og kapitelene som oppbevares i museet Porte du Croux, ble trukket fram av Mérimée og Viollet-le-Duc i andre halvdel av 1800-tallet.

Restene står på place Mossé ved kaiene ved innkjørselen til Loire-broen. Stedet er tilgjengelig hver dag. Den doble sideportalen, det skulpturerte tympanonet og konsollene er utendørs; flere romanske fragmenter oppbevares i Porte du Croux-museet og galleriet ARKO.