Abbaye Saint-Genest de Nevers, Benediktinerkloster i Nevers, Frankrike.

Abbaye Saint-Genest de Nevers er et tidligere benediktinernonnekloster som man kommer inn i gjennom en port i Rue Saint-Genest og en hvelvet passasje som forbinder gårdsplassen med hagene. Den bevarte vestfløyen av klosterbygningene er fra 1400-tallet, og av klosterkirken gjenstår bare fragmenter av skipet fra 1100- og 1200-tallet. Ludvig XIII-sal, det tidligere kapittelhuset, er blant delene som ble registrert som monument historique 18. august 1944.

Klosteret ble grunnlagt rundt 624–630 av Theodulf Babolene, abbed ved Saint-Martin-des-Fossés, på det antatte stedet for sankt Revérianus' martyrium, etter sankt Columbanus' regel. Etter å ha blitt ødelagt av Karl Martells soldater ble det gjenopprettet i 849 av biskop Hériman etter benediktinerregelen. Et diplom fra Karl den skallede av 18. desember 888 bekreftet eiendommene, og i 1194 innlemmet Peter II av Courtenay det i bymuren.

Klosterkirken oppbevarte en firkantet stein med en innskrift som viste stedet der sankt Reverianus ble halshugget i 272, med løftet om at Nevers aldri ville gå til grunne så lenge relikviene hans ble der. Relikviene ble oppbevart i et sølvskrin. Sognekirken Saint-Genest lå innenfor klosterområdet, og derfor har gaten og klosteret samme navn.

Det tidligere kapittelhuset huser nå det kommunale museet Frédéric-Blandin med regionale historiske gjenstander som hjelper besøkende å forstå klosterets betydning. Du kan gå gjennom rommene i ditt eget tempo og observere arkitekturen og kunstverkene som vises.

I 1719 ble en relieffhugget stein funnet i klosterhagene: en skikkelse omkring seks fot høy, svøpt i en kappe, med hendene krysset over magen, hodet hvilende på en pute, to små engler som røkelsesoffer til den og et sverd ved føttene. Steinen ble oppbevart i klosteret i sytti år.