Église Saint-Cyprien de Saint-Cyprien, Kirke i Saint-Cyprien, Frankrike

Église Saint-Cyprien er en steinkirke der vestfasaden, gjenoppbygd i 1862-1863, har tre høye smale spissbuede åpninger over et rundt rosevindu med lys steinmasverk og en spissbuet portal med mørke tredører, flankert av blinde spissbuer. Inne fører et langt skip under ribbehvelv på spissbuer til en apsis som rammer inn et forgylt alterbilde med solmotiv, med trebenker og en mørk prekestol til venstre.

Ifølge legenden slo en eremitt ved navn Cyprien seg ned i en grotte i Fages over Dordogne-dalen omkring 520, og et kloster ble reist rundt graven hans; ingenting er igjen av bygningene fra 600-tallet. Kirken ble bygget på 1200- og 1300-tallet. Hugenotter brente den i 1585 og støpte kanoner i skipet; fra 1685 lot prior Jacques Dunoyer gjenoppbygge skipet og fasaden. Den ble klassifisert som monument historique i 1841 og igjen i 1923.

Kirken bærer navnet etter sankt Cyprianus, eremitten som rundt 520 skal ha slått seg ned i en grotte ved Fages over Dordogne-dalen og tiltrukket seg munker, hvis kloster vokste opp rundt graven hans. I bygningen er et orgelskjerm fra 1600-tallet bevart, trolig laget av et verksted fra Toulouse-skolen.

Klokketårnet, et tidligere vakttårn fra 1100-tallet med nærmere 1,50 m tykke murer og skyteskår, er åpent under Journées du Patrimoine. Kirken ligger i landsbyen Saint-Cyprien i Dordogne; de tidligere klosterbygningene ved siden av har vært brukt som herberge, bibliotek og forsamlingssal.

Hjertet til Christophe de Beaumont, erkebiskop av Paris som Ludvig XV forviste til slottet La Roque i Meyrals, ble plassert i den andre søylen til høyre for inngangen. En relikvie som ble holdt for å være en torn fra Kristi tornekrone, brakt i 1804 av en nonne fordrevet fra et flamsk kloster, ble stjålet i 1997.