Château de Berbiguières, Slott i Berbiguières, Frankrike.

Château de Berbiguières er et slott som ligger på toppen av en smal dal som løper vinkelrett mot elven Dordogne, bygget av grå og gyllen stein. Flere bygninger er koblet sammen i en hesteskoform som definerer layouten.

Château de Berbiguières forekommer i tekstene i andre halvdel av 1200-tallet, da i familien de Castelnaus eie og knyttet til Château de Castelnaud. I 1273 tilhørte det sønnene og nevøene til Aymeric de Castelnau, som i 1240 hadde sverget troskap til Ludvig IX. I 1365 giftet Magne de Castelnau seg med Nompar de Caumont og brakte med seg de to castra i Périgord; kastellaniet omfattet sognene Allas, Berbiguières, Cladeck, Carves, Saint-Germain og Marnac. 6. desember 1948 ble det innskrevet som monument historique.

Navnet Berbiguières kommer fra det latinske ordet berbicaris, som betyr gjeterens bolig, noe som gjenspeiler de landlige røttene i Dordogne-regionen. Denne opprinnelsen viser hvor dypt knyttet stedet var til jordbruk og livet på landsbygda i området.

Slottet er en privatbolig og ikke åpent for publikum, så besøkende kan ikke komme inn. Eksteriøret kan ses fra nærliggende turstier eller fra Dordogne-dalen, noe som gir gode perspektiver på bygningene.

I 1365 giftet Magne de Castelnau seg med Nompar de Caumont og brakte ham to castra i Périgord; kastellaniet Berbiguières omfattet da sognene Allas, Berbiguières, Cladeck, Carves, Saint-Germain og Marnac. Slottet eies av Jonathan Sumption, britisk historiker av hundreårskrigen.