Église Notre-Dame de Lancharre, romansk klosterkirke i grenda Lancharre, Chapaize, Frankrike

Église Notre-Dame de Lancharre er en delvis forfallen romansk klosterkirke i grenda Lancharre, to kilometer nordøst for Chapaize. Skipet ble revet omkring 1850; igjen står en halvrund apside og to halvrunde apsidioler, hver med tre vinduer og dekket av steinheller. Et firkantet tårn med bratt pyramidetak står forskjøvet over korsmidten og åpner øverste etasje med par av spissbuede tvillingvinduer. Foran løper en forfallen mur med en rundbuet dør.

Kirken er fra 1100-tallet og hørte til et kloster grunnlagt på 1000-tallet av herrene av Brancion for adelige kanonisser, Dames de Lancharre, som senere ble benediktinernonner. I 1626 flyttet abbedissen Marie du Blé nonnene til Chalon, og bare en sognekirke ble igjen; skipet ble revet omkring 1850. Siden 8. september 1930 er den klassifisert som monument historique.

Navnet Lancharre minner om de adelige kanonissene, «Dames de Lancharre», som hver bodde i sitt eget hus innenfor klosteret som ble grunnlagt av herrene av Brancion. Fem gravsteiner, flyttet fra gulvet til veggene, bærer navnene til priorinner og velgjørere: Isabeau de Vaulvry (død 1286), Pierreau de Saint-Clément (1290), Geoffroy de Germolles (1297), Marguerite de Germolles (1302) og Fauquette de Nanton (1326).

Kirken ligger i grenda Lancharre, 2 km nordøst for Chapaize; siden skipet ble revet omkring 1850, kommer man inn via det bevarte koret og klokketårnet. Foran ligger den forfalne muren med rundbueporten. Innvendig renovering ble fullført i 2018, og fredningen fra 1930 omfatter hele bygningen.

Fem gravsteiner over priorinner og velgjørere, flyttet fra gulvet og festet til veggene, er siden 1899 klassifisert som historiske monumenter. Inskripsjonene nevner elleve priorinner som ledet huset fra 1245 til 1626, blant dem Marguerite de Germolles, død 1302, kalt «Den store abbedissens grav».